En smak av Stange

Øltradisjonen flyter som en gyllen elv gjennom store deler av menneskehetens historie. I flere tusen år har drikken stått sentralt i menneskenes sosiale, politiske og religiøse liv. For Norge sin del gjelder dette spesielt på Hedemarken i landets selveste maltkammer. Røhne Bryggerhus bærer derfor en av Innlandets fremste kulturer videre. Virksomheten representerer en historisk bro fra vikingtiden til bio-økonomiens tidsalder i vakre Stange Vestbygd.

Her i bryggeriet smelter vi sammen de herlige smakene av humle og malt i vann fra Mjøsa. Vi bestreber oss på å utforme en velsmakende ledsager til alle de edle matretter fra jorda og skogen i Stange, sier Erling Vold. Han er bonden og tusenkunstneren av de fire kameratene som eier og driver Røhne Bryggerhus på Stange.

Miljøet rundt kameratene mener det var midtlivskrise som utløste etableringen av bryggeriet, men selv så har karene en annen forklaring. De er alle glade i mat, og særlig lokale tradisjonsretter. – Et måltid av lokalmat er ikke fullverdig før det får følge av en like lokal drikk. Siden Atlungstad Brenneri tar seg av akevittproduksjonen så var det en ledig en nisje for øl, sier Per Christian Standerholen. Han forvandles til den andre av bryggerne, da han etter endt arbeidsdag i Oslo smetter ut av blåskjorta og ikler seg bryggerforkledet.

Den arbeidende styrelederen i Bryggerhuset heter Erik Habberstad. Når han ikke er hvit av støv fra maltvalsa i bryggeriet så jobber han med næringsutvikling. En egenskap er felles i begge jobbene – et bankende hjerte for bygda si!

– Kjærligheten til bygdas råvarer og håndverket kjenner du på smaken, mener Gaute Nøkleholm, som i tillegg til å være brygger, jobber med skog til daglig. Vi er alle fire i fulle jobber utenom bryggeriet. Derfor er ikke bunnlinja vårt mål for suksess, men derimot fornøyde kunder. Vi går aldri på akkord med smaksopplevelsen for å spare råvarer, understreker han.

En hedensk, men guddommelig drikk

Øl ble brygget i Mesopotamia flere tusen år før Kristi fødsel. Landet som omkranset elvene Eufrat og Tigris i det som i dag er Irak, var jordbruket og sivilisasjonens vugge. Troen på overjordiske krefter sto levende i dette tidlig utviklede samfunnet. Akkurat på samme måte som i vår egen norrøne historie. Ceres var gudinnen for fruktbaret, jordbruket og spesielt for kornavlingene. Øl ble brygget og drukket til hennes gunst og for neste års kornavlinger. Flere tusen år senere finner vi den samme kulturen også i Norge, der selveste Odin – den mektigste av alle gudene, ble regnet som skaperen av ølet. Disse, våre tidlige aner, samlet seg til «blot» – som var offer-fester, der sterkt øl sto sentralt i ritualet for å blidgjøre gudene. Stavkirkene, med sine førkristne motiver, vitner om at overgangen til en ny trosretning ikke fant sted uten en viss frykt for de førkristne maktene. Selv i kirkelige tradisjoner sto ølet sentralt i Norge lenge etter kristningen av landet. Like frem til industriens og bryggerienes fremmarsj på midten av attenhundretallet ble det brygget øl i husholdningene i det ganske land. – Det er altså ikke vi som har begynt å brygge øl, men noen få generasjoner før oss som sluttet med det, sier Erik Habberstad.

Husflids-øl

Sammen med mat fra den fliken av landet som har fostret kulinariske berømtheter som Henriette Schønberg Erken og Hana Winsnes, er lokalt øl en selvfølge. Øl har en langt større smakspaliet enn vin, som på sin side historisk sett er å regne som en døgnflue i Innlandets matkammer. Øl har ingen konkurrenter om tidenes hedersplass som Hedmarkingers foretrukne styrkedrikk ved langbordet. – I vårt tradisjonskjøkken er vin en flopp, sier Erling Vold med overbevisning.  – Vår målsetting er derfor å skreddersy tradisjonelt øl nettopp for Innlandets delikatesser. Vi lager øl slik vi mener drikken er ment å være, og lar oss ikke påvirke av kommersielle brus-lignende tilpasninger, sier Erling Vold med et smil.

Book en kveld med ølsmaking – lær om ølet og historien

Bryggerne tilbyr smaks-arrangementer for bedrifter og vennegjenger. – Vi serverer et utvalg av våre øltyper og forteller historien bak både bryggtradisjonene og den enkelte øltypen, sier Per Christian Standerholen. – Arrangementene tilpasses gruppenes egne ønsker, og kan inneholde alt fra fingermat tilpasset øltypene som serveres, bare øl, eller full middag. – Ofte stiller vi med våre smaksarrangementer andre steder enn i bryggeriet, enten for bedrifter eller vennegjenger, legger han til.

Smak og tradisjon som ledestjerne

Røhne Bryggerhus produserer om lag ti forskjellige øl i en fast portefølje. I tillegg testes av og til nye oppskrifter ut i enkeltproduksjoner for å prøve smaken ut på et ivrig publikum.

– Vi produserer bare 10 – 12 000 liter i året, og går tomme for noen typer fra tid til annen, sier Erik Habberstad. Bryggerne er stolte av å være den eneste leverandøren av mikrobrygg til selveste Skibladner, i tillegg til å levere fast til noen av Hamars beste restauranter.

– Vi har ingen ønsker om å være i butikkjeder, og selger øl bare til virksomheter som først har vært hos oss med sine ansatte for å få en innføring i hvem vi er og hva vi gjør, sier Erling Vold. Han ler høyt da vi spør om bryggerne da ikke er litt sære. – Vi er vel kanskje litt rare, svarer han, men for oss dreier det seg ikke om å følge en kommersiell kompassretning. Vi vil at ølet vårt skal nytes av folk som setter pris på Mjøsbygdenes håndverk og tradisjon. Da må den som serverer kunne fortelle deg hva du har i glasset, avslutter han.

Åpent hver torsdag 18 – 20

Røhne Bryggerhus holder åpent hver torsdag fra klokken 18.00 – 20.00. Da kan besøkende få se på bryggeriet, snakke med bryggerne selv og naturligvis kjøpe øl om de ønsker.

– Vi arbeider i bryggeriet i noen helger også, sier Gaute Nøkleholm. Da holder vi ofte åpent for publikum samtidig. Slike anledninger annonseres på bryggeriets Facebook-side, og det er veldig hyggelig om du vil besøke oss, avslutter han.

English

Røhne Bryggerhus is the first and the largest brewery in Stange (and the only one…). The brewers goal is to use as much local ingredients as possible. That contains malt, hops and water.

They are four pals who brew beer as a hobby. Humor and laugh is also an important ingredient when they produce beer!

It requires the farmer and the guard to produce enough beer for the garden; grains corresponding to the total weight of the farmer and the farmer should turn into malt, which would then be brewed off in a year. And of a kilo of malt you get four liters of beer …