Om oss - Stange Vestbygd

Stange Vestbygd

Stange Vestbygd er blitt valgt ut som ett av de mest verdifulle kulturlandskapene i Innlandet, og ble i 2022 tildelt den nasjonale kulturlandskapsprisen.

Historie og kulturminner

Stange Vestbygd har en interessant historie og er i kulturminnesammenheng ett av de viktigste områdene i Hedmark både når det gjelder tidsdybde, kulturminner og mangfold. Området har en rekke gravhauger og andre fornminner. Her ligger landets mest bevaringsverdige brenneri, frørenseri og rester etter teglverk.

Området har et storskala jordbrukslandskap som ligger i en av Norges rikeste jordbruksbygder med en allsidig produksjon. Området hører til Østlandets innsjø- og silurbygder. Kambrosilurske bergarter har gitt opphavet til den dype, næringsrike og kalkrike morenejorda.

Her finnes storgårder med monumental bygningsarkitektur og markante alleér side om side med strandsitterstuer og husmannsplasser. Ellers er det tilrettelagt for gode friluftsopplevelser med godt etablerte turstier og nærheten til Mjøsa og alle de aktivitetene som foregår der. Det geografiske området ligger i sin helhet i Stange kommune, og i gang- og sykkelavstand fra Hamar.

Stange Vestbygd er blitt valgt ut som ett av de mest verdifulle kulturlandskapene i Hedmark i nasjonal sammenheng, og ble i 2015 nominert til den nasjonale kulturlandskapsprisen.

Stange Vestbygd flyfoto — Stange Vestbygd

Bebodd siden steinalderen

Området har trolig vært bebodd siden steinalderen (1800 f.Kr). Det er gjort noen arkeologiske funn fra eldre jernalder (500 f.Kr – 550 e.Kr) med funn som f.eks. bygdeborger, myrskjeletter og kokegroper og betydelige arkeologiske funn fra yngre jernalder (550 – 1050 e.Kr). Gravhaugene i området er, i tillegg til den kulturhistoriske verdi de representerer, en betydelig landskapshistorisk og opplevelsesmessig ressurs.

I tillegg til gravhaugene finnes store røyser, sannsynlige rester etter langhus, nyere gravplass med bauta, steingjerder m.m. Gårdsnavnene er en viktig kilde til forståelse av bosettingshistorien i området. Bildet viser funn fra Førromersk jernalder på Hammerstad.

Flere av storgårdene i området har bygninger som er fredet etter Kulturminneloven, slik som Ringnes, Elton og Hverven. Storgårdene eller tunene ligger godt synlig i det åpne landskapet. Gårdenes bygningskompleks kan ofte visuelt deles i to; en åpnere del (uttunet) hvor driftsbygninger dominerer og en mer lukket del (inntunet) der våningshus, stabbur etc. er omkranset av frodig og tett vegetasjon. Flere gårdsbruk har gamle alléer/ trerekker. Alléene mot Mjøsa er elementer fra en tid hvor ferdsel på innsjøen var mer vanlig, og ankomsten til gården skulle være respektabel og innbydende også fra vannet.

Arena for undervisning

Stange Vestbygd egner seg godt til formidling av natur og kulturhistorie, og i dag bruker skoleklasser både bygninger, stier og naturen som arena for undervisning. Blant annet bruker Ottestad ungdomskole og Stange skole husmannsplasser aktivt i undervisning og aktiviteter.

Brennerier, brennerivirksomhet og akevitt er en viktig merkevare for Hedmarken. Atlungstad Brenneri (1855) er i dag det mest intakte brenneriet i Norge, og er reservebrenneri for Arcus. Brenneriet har status som nasjonalt industrielt kulturminne. Stange kommune har lenge ønsket å satse på dette kulturmiljøet, og valgte Atlungstad Brenneri som kommunens kulturminne i Kulturminneåret (2009). I 2015 stod den 96 meter lange brygga ferdif og klar for å ta imot skibladner.

OM NETTVERKET

Denne nettsiden er et initiativ fra nettverket Stange Vestbygd. Nettverket har følgende formål:

Øke verdiskapingen og næringsutviklingen basert på kulturminner og kulturmiljøer i Stange Vestbygd.
Øke kunnskap og bevissthet om kulturarven og kulturminnene.
Gjennom samhandling med andre medlemmer og eksterne samarbeidspartnere arbeide for økt konkurransekraft og vekst i landbruket, opplevelses- og reiselivsnæringen i Stange Vestbygd.
Profilere Stange Vestbygds kulturlandskap med de unike opplevelsene.
Sikre at kulturarv og lokal og regional mat- og bygdekultur sikres en sentral plass i utviklingen av Stange Vestbygd som destinasjon.

Det er i dag cirka 50 medlemmer i nettverket. De ulike faggruppene har jobbet aktivt siden 2010. Matgruppa har vært delaktige med servering av lokal mat på ulike arrangementer, samt deltatt i kursrekken «Hedmarksmenyer». Stigruppa har jobbet med å etablere stier, skrive grunneieravtaler, merking og tilrettelegge for nettbruk med bruk av GPS og bilder. Historiegruppa har jobbet med å utarbeide grunnlag for informasjons-plakater langs stiene som etableres i samarbeid med Stange historielag, Hamarregionen utvikling og Innlandet fylkeskommune.