image

Atlungstad Brenneri

Skaper gylne øyeblikk

Edle dråper med historie

Det sies at verdens beste poteter får du på flaske. Et besøk på Atlungstad Brenneri er da også en reise i akevittens historie, til glede for både sinn og skinn.

I 1814 forsøkte Anders Lysgaard, Biri-bonde og politiker, å få inn i Grunnloven at det skulle være tillatt å brenne hjemme. Forsla¬get vant som kjent ikke gehør i Eidsvoldsfor¬samlingen, men i 1816 kom det en lov som friga hjemmebrenning – forutsatt at du hadde “artiku¬lert jord” for formålet. Dette resulterte i rundt 10 000 gårdsbrennerier, og veldig høyt forbruk.

– Samtidig sto avholdsbevegelsen sterkt i Norge, og mye på grunn av deres arbeid fikk vi en ny lov i 1848, forteller Ole Volden-Sander¬sen, daglig leder i Atlungstad Brenneri.

– Det skulle fortsatt være lov å brenne hjemme, men kun hvis du brant mer enn 1 500 potter i døgnet. Når en potte er 0,96 liter, sier det seg selv at de små hjemmebrents-apparatene ikke strakk til. Det som da skjedde, var at bøndene gikk sammen om å starte brennerier. Det var jo god butikk! Bøndene på Stange-landet hadde og har fortsatt en god sirkulær-økonomi rundt brennevinet: Fyringsveden var avfallstømmer, som ikke egner seg til materialer. Poteten var vrakpotet, overskuddet i avlingen som ikke er godt nok til dyrehold. Og restene av produksjonen på brenneriet, dranken, var dyrefôr. Dette fôret kjøpte bøndene tilbake, og det fine med dranken er at dyrene produserer mer avføring – som igjen betyr mer gjødsel, som bøndene både selger og bruker selv. Der har du hele sirkelen, og visst er det en bærekraftig produksjon, slår Ole fast.

Samarbeid mellom gårdene

Atlungstad Brenneris historie startet i april 1855, da 75 gårdbrukere gikk sammen om å starte brenneriet. Stiftelsesdokumentet ble signert i oktober samme år, byggingen begynte umiddelbart etterpå og høsten 1856 var man i gang med brenningen.

– Teglsteinen i bygget er laget lokalt, 90 000 teglsteiner ble rodd inn fra to nabogårder, forteller Ole.

– Og brenningen var god butikk. De produserte etter hvert i snitt rundt 350 000 liter 100% sprit i året. Dette krever ganske mye potet, for vi bruker 10 kilo poteter på én liter sprit. Og med det store potetbehovet kom de etter hvert ikke bare fra Stange-området, men også fra Helgøya og til og med fra Toten.

Vrakpotet ble handelsvare for bøndene, med Mjøsa som transportåre til brenneriene. De var det nemlig flere av rundt Norges største innsjø. – Vi vet at det i 1930 var 22 brennerier i Norge, og 19 av dem lå rundt Mjøsa. Så det er jo dette som er brenneri-land, stadfester Ole.

I dag er det kun to brennerier igjen i landet: Et på Gjøvik, og et på Atlungstad.

– Vi pleier å tøyse litt med at Hoff på Gjøvik produserer bittelitt mer enn oss: De produserer tre millioner liter, mens vi produserer 20 000, ler Ole.

Kulturminne

Gårdene rundt om i Stange-landet er noen av Norges beste, og det gjorde at de var populære oppkjøpsobjekter for borgerskapet i Kristiania mot slutten av 1800-tallet. Og fordi eierandelene i brenneriet lå til gårdene, fikk også brenneriet stadig nye eiere.

– Den kanskje viktigste av de nye eierne var Grev Wedel-Jarlsberg, som kjøpte Atlungstad Gård. Og med ham kom det flere samfunnstopper hit som investorer. De gamle eierlistene til brenneriet inneholder navn som Astrup, Fearnley og Andresen – både rederen og tobakkskongen.

I dag er eierstrukturen en annen. Den industrielle spritproduksjonen på Atlungstad ble avviklet i 2008, men i 2011 kjøpte Atlungstad Brenneri AS anlegget fra Norske Potetindustrier. Samme høst ble det igangsatt prøveproduksjon på nesten 12 000 liter sprit. Brenneriet ble opprettet som industrielt kulturminne i 2013 og i samarbeid med Arcus ble produksjonen av akevitt startet opp igjen i 2014.

– I dag er det en viktig oppgave å holde brennerianlegget på Atlungstad Brenneri ved like og videreføre kompetansen i brennerifaget. Atlungstad er det eneste historiske brenneriet i Norge der det en periode på året er aktiv drift. Du kan følge potetens gang gjennom brenneriet fra potet til produktet vi er så stolt av; norsk fatmodnet akevitt. Våre kunnskapsrike guider tar deg gjennom historien til brenneriet og norsk industri- og akevitt- historie, forteller Ole, som også er stolt av at deler av brenneriet fremstår som et levende museum med støtte fra Riksantikvaren.

Ved Atlungstad Brenneri arrangeres det også konserter og andre utendørsarrangementer, så sjekk hjemmesidene for å holde deg oppdatert. Og med blandingen av kulturminner, vakre omgivelser, underholdning og ikke minst fatmodnet akevitt som bare Atlungstad Brenneri kan fremstille den, er det ikke vanskelig å legge turen innom for… litt påfyll!

Fasiliteter

Kredittkort
Kulturminner
Kurs/møter
Parkering
Servering

Siste nytt

Andre aktører

Staur Gård

Vestbygdvegen 226, 2312 Ottestad

stange vestbygd landskap

Stange Kommune

Storgata 45, 2335 Stange

Røhne Nedre Gård

Jernbanegata 287, 2335 Stange

Hegsvold Gård

Vestbygdvegen 543, 2312 Ottestad

Norsk Utvandrermuseum

Ingrid Semmingsens veg 10, 2312 Ottestad

Kolonien frisør

Kolonien 12, 2335 Stange

Hoels Gartneri

Fokholgutua 286, 2335 Stange

Atlungstad Golf

Sandvikavegen 222, 2312 Ottestad

Stange kirke

Stange Kirke

Vestbygdvegen 2, 2335 Stange

Søndre Elton

Søndre Elton Gård

Vestbygdveien 298, 2312 Ottestad