Kvinnekraft på Fredheim

Louise Gjør eier og driver Fredheim Gård på Stange, hvor naturkraften har gått i arv fra kvinne til kvinne. Og du aner ikke hva kortreist mat er før du har tatt turen innom Louises gårdsutsalg!

Vi sitter på kjøkkenet på Fredheim Gård med en kopp nybrygget kaffe og skravler. Louise Gjør er stolt av gården, og av de som dyrket jorda i hellingen ned mot Mjøsa i generasjonene før henne. Så har hun da også litt å slekte på, eieren av Fredheim.

– Det var farmoren min som kjøpte gården, forteller hun.

– Ei skikkelig tøff dame, lita og sta! Hun ble født i 1914, og kjøpte gården i 1939. Folk trodde hun var gal som skulle drive gården alene, men hun lot seg ikke skremme. Senere fikk hun mann og tre unger, men ble skilt på 1950-tallet. Deretter fortsatte hun å drive gården på egenhånd, inntil sønnen hennes – altså faren min – overtok i 1969.

Fredheim Gård ble bygget til presteenka fra Stange Kirke rundt 1850, så kvinnehistorien følger gården. Og da Louise overtok etter faren for 11 år siden, fikk Fredheim gård igjen en tøff dame i høysetet. Mannen jobber utenfor gården, så det er hun som står for det meste. Men hun får fremdeles god hjelp av faren, som hilser smilende idet han haster forbi på vei mot et av drivhusene.

– Det er mer enn nok å drive med her, så en hjelpende hånd fra far min er mer enn velkommen, smiler Louise idet vi krysser tunet på vei mot utfluktens mål: Gårdsutsalget – Louises eget initiativ, som sto ferdig i 2016.

Minner fra en svunnen tid

Å komme inn i Fredheim Gårdsutsalg er som å finne tilbake til et lykkelig minne fra barndommen – til den koselige landhandelen der alt luktet av honning og kamfer, og solen skinte inn gjennom smårutete vinduer.

– Her finner du det beste av råvarer fra distriktet, sier Louise og slår stolt ut med armene.

Vi rusler mellom hyllene, der ferske grønnsaker og frukt, spekepølse, ost, egg, syltetøy, sjokolade og mange flere spennende varer fra egen gård og andre småskalaprodusenter i nærområdet frister. Det er langt til nærmeste supermarked, både i geografisk avstand, kvalitet og tidsånd. En eggekartong med påskriften “Itte-reste gardsegg” på tjukt Stange-mål forteller oss at de trolig ikke har vært fraktet så langt fra produsenten til Louises hyller.

– De har ikke reist en meter, bekrefter hun.

– Her har vi 7 500 verpehøner, og ferskere egg får du ikke kjøpt noe sted. Grønnsakene har heller ikke reist langt, de er bare båret fra åkeren og inn. Alt er av topp kvalitet, for det spiller ikke noen rolle om det er aldri så kortreist, om ikke produktet er det beste. Smaken har selvsagt mye å si. Mange av kundene sier at vi har de beste eggene som finnes. Du vet, det er noe eget med det som er ferskt!

Gode naboer

Det meste produseres fra egen gård, men slett ikke alt. I Stange Vestbygd er de flinke til å samarbeide, og de ulike matprodusentene og gårdene tilrettelegger i så stor grad som mulig for at de skal kunne utfylle hverandre. Derfor finner du også varer fra nærliggende produsenter i hyllene på Fredheim Gårdsutsalg: Anette leverer jordbærsaften, Einar har bringebærsaft og Anders har jo så mange fine poteter som har vokst opp med Mjøs-utsikt!

– Hva skulle jeg solgt om jeg ikke hadde med meg alle naboene? Vi prøver å fortelle kundene våre om varene i gårdsutsalget, for alle vet jo ikke like mye om hvordan ting blir produsert. Og hvem skulle fortalt dem om det, om ikke vi gjør det – vi som driver med det? Da blir kundene også litt med i prosessen, sier Louise, som gjerne tar besøkende med en tur rundt på gården.

– For én ting er produktene, noe annet er opplevelsen. Her møter du noen som ser deg! Til syvende og sist er det tre ting som er viktige for meg: Det skal være rent og ryddig når folk kommer inn her, du skal bli sagt hei til – uansett om det er kø i kassa eller ikke, og alle hyllene skal være fulle.

Forsommersolen skinner gjennom vinduene, forbi hyller stappfulle av fristende “ittereste” varer og helt frem til kjøpmannsdisken der Louise Gjør som selve bildet på Mor Godhjerta byr på nydelig lokal ost.

Som så mange andre steder i Stange Vestbygd er det tid for …litt påfyll.