I 1992 åpnet Norsk Motorhistorisk Museum. Det 2 200 kvadratmeter store museet på gården Lindstad Vestre, er en av turistattraksjonene i Stange. 245 motoriserte kjøretøy og maskiner, hovedsakelig traktorer og motorer, men også biler  og anleggsmaskiner er stilt ut i museumsbygget.

Bak museet står ildsjelene og brødreparet Ole og Dag Bækkedal, med Ole som daglig leder. Den ene er lege og den andre er maskiningeniør, men de er sammen om interessen for traktorer, noe som har resultert i en av Norges største og fineste traktorsamlinger. De fleste av traktorene er fullt ut kjørbare.

Ole kan fortelle at museet både er for de genuint interesserte og publikum forøvrig. Mange barnefamilier er innom i løpet sommeren, og det er ofte slik at far bruker barna som alibi for å besøke museet. De fleste bruker fra en til tre timer i museet, men det er også de som har vært inne lenger.  «Vi hadde noen på besøk, som var her hele dagen», sier Ole. «Når kvelden kom, overnattet de i bilen sin ute på gårdstunet, og brukte hele neste dag her, også.»

En reise gjennom historien

En omvisning i den unike samlingen, gir en interessant reise gjennom den motoriserte utviklingen i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til 1960. Da landbruket gradvis ble motorisert utover 1900-tallet, ble traktoren fort bondens favorittredskap. Brorparten av traktorene kom fra USA, noe som hadde sammenheng med utvandringen til Amerika. Når slektningene hjemme i Norge skulle ha traktor, bil eller motorsykkel rådførte de seg gjerne med slektningene i Amerika om hva de skulle kjøpe. Utvandrere som vendte hjem, hadde også kjøretøyene sine med tilbake. Derfor var det flest amerikanske traktorer i Norge fram til dollarkursen endret seg våren 1950.

Under 1. verdenskrig var det kornmangel og hungersnød i Norge. For å øke matproduksjonen, importerte den norske stat i underkant av 200 Mogul-traktorer fra USA i årene 1918-1020. Ønsket var at mer jord skulle pløyes opp for mer korn og poteter. Men det var ikke nok hester i landet, derfor ble traktorene importert. Traktoren ble i all hovedsak brukt til pløying og harving.

Jernhesten

Traktoren Moline D, som er utstilt på museet, hadde elektrisk lys og selvstarter, og til og med arbeidslys over plogen. I Norge ble Moline markedsført som «Jernhesten», et navn som ble malt på radiatoren.

2. verdenskrig førte til at Norge fikk mange tyske maskiner som lastebiler, biler, motorsykler og traktorer. De militære maskinene ble solgt og brukt sivilt etter krigen. Flere av traktorene på museet var i tyske Wehrmachts tjeneste under krigen.

Fyrte med ved!

Biltraktoren

En av favoritt-traktorene til Ole er en hendig, liten Case fra 1939. Den tilhørte Oustad Bilforretning på Hamar, og ble brukt til å kjøre varer fra jernbanen og å buksere biler inn og ut av forretningen.  Den endte etterhvert opp på et gårdsbruk på Stavsjø, før den ble fraktet til museet og pusset opp.

Norsk Motorhistorisk Museum samarbeider nært med Motorveteranene i Hedmark og Hedemarken Maskinlag om ulike aktiviteter, og annethvert år åpner de sesongen med veterantreff.

Åpningstidene er hver dag fra kl. 10.00-17.00 fra 26. juni til 1. august. Grupper kan forhåndsbestille omvisning også på andre tider av året. Inngangsbilletten er kr 150,- for voksne og 75,- for barn; fra 5-15 år. Er du 16 år anses du som voksen, siden det er da, du har lov å kjøre traktor.