Forelsket i det åpne landskapet

Jeg er imponert over hvordan leveran­dørene i Vestbygda klarer å kombinere produksjon med vertskapsrollen, sier Solbjørg Tveiten, sangerinne, entusiast – og kultursjef i Stange kommune.

Den driftige damen kommer opprinnelig fra Hardanger, men har tatt med seg sitt lokale engasjement til Stange gjennom jobben som kultursjef. Allerede i jobbintervjuet snakket hun seg varm om det magiske landskapet, og potensialet som ligger her – i jorden, i den høye himmelen og ikke minst i menneskene som bor her.

– Og så Mjøsa, selvsagt. Det er bare så utro­lig vakkert her! Pilegrimsleden går gjennom Vestbygda og flere tilbyr også overnatting til

pilegrimer. I tillegg går Ottestadstien gjen­nom deler av Vestbygda, og er svært mye brukt av lokalbefolkning i alle aldre. Gjen­nom denne turen får du et innblikk i hvordan det en gang så ut, da du her kommer tett på husmannsplasser, havnehager og gamle vei­far, sier hun.

Fra Skaun til Stange

Stange het tidligere Skaun, som betyr åpent, vakkert landskap. Betydning gir et bildet på noe av det Solbjørg setter aller mest pris på med Vestbygda; den høye himmelen og de åpne slettene.

– Stange er egentlig bare navnet på preste­gården og kirken, forklarer Solbjørg.

– Men etter hvert ble det betegnelsen på hele soknet. Det landskapet man i dag finner i Stange Vestbygd er altså menneskeskapt.

Store forandringer skjedde fra midten av 1800-tallet og framover. Landskapet har fra å være inndelt i småteiger med åpne grøfter, havnehager og steingjerder gått fra et lappe­teppe til store, åpne jorder basert på monokul­tur. Området er i dag inndelt i større arealer og har en mer ensartet dyrking. Vekselbruk var vanlig i en periode, mens det i dag i stor grad satses på kornproduksjon.

– Alm Østre og Fokhol driver biodynamisk jordbruk basert på vekselbruk. På Kjemstad satses det på bringebær, Søndre Elton er kjent for sine søte jordbær og Fredheim Gards­utsalg presenterer et bredt utvalg av ulike grønnsaker. Vi bor med andre ord midt i mat­fatet, og har gleden av å kunne nyte kortreiste produkter gjennom store deler av året. Dette er en kvalitet for oss som bor her, men også for tilreisende og andre interessenter, da flere av produsentene leverer utenfor kommunen. Det er en enkel oppgave å få alle i familien til å spise grønnsaker når regnbuegulerøttene fra Hegsvold serveres sammen med alle de fargesprakende produktene fra Vestbygda, smiler Solbjørg.

 Kulturbygda

I sommerhalvåret er det stort sett alltid en åpen dør, og flere tilbyr overnatting og ser­vering. – Dette skaper en helhetsopplevelse som er svært verdifull for reiselivet i regionen, mener Solbjørg.

Samtidig ser hun fremover, og er opptatt av å se på mulighetene som ligger i Stange.

– Fra et kulturperspektiv har vi egent­lig ingen veldig godt tilrettelagt arena for innendørsaktiviteter som konserter og ulike forestillinger. Derfor ser jeg heller på mulighe­tene til å bruke uteområdene mer. Jeg mener også at kulturlandskap og kulturuttrykk for­sterker hverandre. Det gir en helt annen hel­ hetsopplevelse å være på en utendørskonsert på Atlungstad eller Staur enn inne i en konsertsal. Dette er rett og slett et landskap vi bare må bruke.

En annen ting som er viktig for Solbjørg som kultursjef, er å tenke kultur, reiseliv, opp­levelser og arrangementer som en enhet.

– Selvsagt i tillegg til “Midt i matfatet”, som er som et mantra for oss. Uansett hva vi gjør, fronter vi lokal og kortreist mat som en del av helheten. Kultur handler om å bygge rundt den identiteten et samfunn har – den stolthe­ten og de kvalitetene som ligger der. Og vi har kommet ganske langt i å dra lasset sammen. Jeg hadde hørt mye om hvor lukket hedmar­kinger var før jeg kom hit, men har opplevet det stikk motsatte. Kanskje er det slik at det åpne landskapet også speiler menneskene som bor her? smiler hun.

Stange Vestbygd kalles gjerne Nordens Toscana på folkemunne. Det sier det meste om et landskap du lett forelsker deg i, og sta­dig vender tilbake til. Samtidig bor det både vilje og tæl i menneskene som bor her: Da Harriet Backer malte sitt berømte bilde «Alter­gang i Stange kirke», brukte hun beboere på Fokhol fattiggård som modeller. Men da de syntes de fikk for lite betalt for jobben, gikk de til streik – kanskje den første arbeidsstreiken i Stange.

– Landskapet gjør noe med meg, som ikke helt kan forklares. Jeg blir rett og slett lykkelig og fri når jeg er her, avslutter Sol­bjørg Tveiten.

Og hun er ikke alene. Som så mange andre henter hun glede og inspirasjon fra landska­pet. Det gir rett og slett… litt påfyll