«Bære je ser Mjøsa …»

Bernt Ola Volungholen opptrer som solist ved Europas største operascener, og nyter stor internasjonel suksess. Men røttene har han solid plantet i den fruktbare jorda på Stange.

“Såmmå å je ær hen i væla, bære je ser Mjøsa!” Det kjente uttrykket på klingende hedmarksdialekt kunne passet som hånd i hanske på Bernt Ola Volungholen (29). En lyrisk baryton av ypperste klasse har imidlertid forkludret utsikten en smule for den unge operasangeren fra den lille bygda Vallset i Stange Vestbygd. I dag finner du ham derfor stort sett på de store operascenene rundt om i Europa – senest på operaen i Oslo, hvor han gestaltet en ledende rolle som Papageno i Mozarts “Tryllefløyten”.

– Selvsagt på min egen Stange-dialekt, smiler Bernt Ola.

Fra Kvennstugua til operascenen

For tre år siden var Bernt Ola ferdig med operautdannelsen i København, og fikk deretter fast ansettelse som operasolist ved Luzern Theater i Sveits. I tillegg har han frilanset litt, med jobber på ulike europeiske operascener.

– Det har vært en fantastisk reise, og jeg har lært enormt mye, sier han.

– Men etter tre år i København og ytterligere tre år i Sveits ble hjemlengselen til slutt for stor. Derfor har jeg bestemt meg for å være mer hjemme. Nå er jeg bosatt dels i Oslo, og dels hjemme på Vallset. I tillegg er det jo blitt sånn nå med kommunikasjonsmuligheter at jeg kan jobbe i Zürich eller Paris, og reise fra Stange om morgenen og komme hjem på kvelden – kanskje med én overnatting, etter forestillingen.

Han slår ut med armene og omfavner de vidåpne omgivelsene i hjemtraktene.

– For dette er mitt landskap. Det er her jeg hører hjemme, sier den bereiste operasangeren. Bernt Ola vokste opp i bygda Vallset i Stange kommune, med nærhet til skogen – og selvsagt utsikt til Mjøsa. Her drev han med jakt og fiske i Romedal almenning, i det nærmeste nabolaget – og her holdt han sine første opptredener på Kvennstuguateatret, et gammelt kvernhus omgjort til utendørs-scene.

KVENNSTUGUA: Det var her, i Kvennstugua på Vallset i Stange, at det hele startet for Bernt Ola. – Det var en arena for slike tasser som meg, som syntes det var moro med musikk og sang og likte å stå på en scene, sier han.

STORE SCENER: Bernt Ola har opptrådt på store operascener over hele Europa. Her, en pause mellom slagene på operataket i Oslo. (Foto: Tom Andersson)

– Det var en arena for slike tasser som meg, som syntes det var moro med musikk og sang og likte å stå på en scene. Et sted der jeg fikk lov til å være meg selv, og samtidig spille ulike roller. I tillegg spilte jeg tuba i lokale korps, med fantastisk støtte av familie og frivillige i distriktet. Mye av det som har gjort meg til den jeg er, er plassen jeg kommer fra. Og Vallset ble ikke kalt Kulturbygda for ingenting. Her hadde jeg store, fine forbilder i bygdemiljøet i oppveksten, som dagens unge også har. Folk holder sammen og støtter opp om hverandre. Fraflytting har aldri vært noe problem på Vallset, smiler Bernt Ola.

Støtten hjemmefra

Når vi treffer Bernt Ola er han midt i prøvene for Mozarts berømte opera “Tryllefløyten” på Operahuset i Oslo, hvor Vallset-væringen spiller en av hovedrollene som Papageno – en rolle Atle Antonsen hadde forrige gang operaen satte opp samme stykke. For øvrig en rolle Bernt Ola var understudy til i forrige runde, og som han også var med på å utvikle.

– Men jeg er jo ikke Atle Antonsen, og må gjøre rollen på min egen måte. Blant annet kommer jeg til å snakke dialekten hemefra, smiler han.

Han har mye å takke hjemtraktene for. Stemmen sin oppdaget han gjennom musikklæreren på Stange Videregående, da han sang hedmarkingen Vidar Sandbecks “Heksedansen”. Han ble oppfordret til å bytte hovedinstrument fra tuba til sang, og da var stien videre lagt. Det ble operastudier i Oslo, og deretter operautdannelse ved Operaakademiet og Det Kongelige Teater i København.

Men gjennom alle årene ute på de store operascenene er det én ting som er viktigere enn noe annet for Bernt Ola, nemlig støtten han hele tiden har følt fra sine sambygdinger hjemme på Stange.

– Jeg elsker å synge for folk hjemme på Hedmarken, det er så moro å kunne snakke samme språk. Så ser jeg det også som både et ansvar jeg har og noe jeg liker veldig godt å synge for likesinnede. Jeg bruker alle anledninger jeg får for å synge hjemme. Står det mellom oppdrag hjemme og ute, velger jeg alltid det som er hjemme – om det er mulig å få det til.

Bernt Ola Volungholen ser ikke lenger Mjøsa hver dag. Derfor lengter han hjem. Hele tiden. Og så ofte han kan legger han turen hjem til Vallset og Stange Vestbygd for… litt påfyll.