Turstiene leder forbi kulturminner og severdigheter. Legg turen innom disse stedene og bli kjent med dem! Flere av stiene har informasjonstavler, som forteller om stedets historie.
Turstiene leder forbi kulturminner og severdigheter. Legg turen innom disse stedene og bli kjent med dem! Flere av stiene har informasjonstavler, som forteller om stedets historie.
Stange Vestbygd byr på et stort og variert nettverk av turstier. Rutene følger jordveier, grusveier og skogsstier gjennom et nasjonalt viktig kulturlandskap og aktivt jordbruksland. Noen av rutene som over Lahlum, Bredsvold og Fokhol, er også åpne vinterstid. Det er skiltet fra veier og stiene er merket.
Merking av nye stier blir lagt ut på ut.no
God tur!
Pilegrimsleden.no
Turposter på Hedmarken 2019 (PDF)
Stange rundt (Ut.no)
Ottestadstien går gjennom boligområder og og kulturlandskap, og veksler mellom åkerjord, hamnehager, skog og Mjøsstranda. Her møter du et variert landbruk, kulturminner, spor etter eldre driftsformer og et rikt plante- og dyreliv.
Stien ble laget i 1993 av 15 grunneiere, som ville gjøre området tilgjengelig for allmenheten. Ottestadstien er en rundtur på 15 kilometer, men du kan også gå deler av den. Tilførsels-stiene gjør at du kan kombinere turen med andre ruter. Og du kan benytte deg av buss, siden stien ligger sentralt til og går gjennom bebygd område.
Langs stien i mjøskanten, ligger Atlungstad Brenneri og Atlungstad golfbane. Brenneriet er et unikt kulturminne, med norsk industriarkitektur, brennerihistorie og akevittproduksjon. Her kan du følge prosessen fra poteten kommer inn, til de edle dråper er tappet på flasker. Spiseriet byr på mat- og drikkeopplevelser med akevittkrydderiene som en rød tråd gjennom måltidet. Karven dyrkes hos naboen; Sveen gård.
Stien går østover forbi tradisjonsrike Fjetre gård. Her tilbyr vertskapet servering og møtelokaler i hovedbygningen, og overnatting i kårboligen fra 1700-tallet. Stabburspuben holder åpent flere helger i løpet av sommeren, og ellers ved forespørsel.
Stien fører deg ned igjen til Mjøsa, til rekreasjonsområdet og badeplassene ved Hias, hvor det også er parkeringsplass.
Du passerer idylliske Nordsveodden på vei mot Stangebrua. Langs Åkersvika følger du stien inn i friluftsmuseet til Norsk Utvandrermuseum. Dette er et nasjonalt museum, som viser den norske historien om utvandring og hjemvandring. Friluftsmuseet tar deg til et norsk nybyggersamfunn i den amerikanske Midtvesten, med Oak Ridge kirken som det naturlige midtpunkt.
Du passerer gården Øvre Kaaterud som er en av landets største løkprodusenter med produksjon av bl.a. sjalottløk, delikatesseløk og hvitløk.
Lengst sør på turstien ligger Hegsvold. Like ved gården ligger den eneste private gravplassen i Stange fra nyere tid. Du vil også se et plommefelt på åtte dekar med over 1 000 plommetrær. Her dyrkes sortene Opahl, Viktoria og Reeves. Plommer kan kjøpes fra gårdsutsalget etter innhøsting. Ved gårdsdammen er det mulig å parkere.
Ottestad Turstier har gitt ut et eget hefte med informasjon om stedene du passerer. Stien har flere tilrettelagte rasteplasser, og det er universell utforming på strekningen fra Åkershagan via Vikasentret og Sandvika, og langs Mjøsa til Hegsvold.
Lett å gå langs gardsveger, stier, åkerkanter, gang- og sykkelveger. Det frodige jord- og kulturlandskapet – preget av åker, hamnehager, skogholt og stranda langs Mjøsa – er i nasjonal sammenheng, som en del av Stange vestbygd, registrert som et spesielt verdifullt kulturlandskapsområde. Det er universell utforming på turstien på strekningen fra Åkershagan via Vikasentret og Sandvika og langs Mjøsa til Hegsvold
Atlungstad, Fjetre gård, Norsk Utvandrermuseum, et aktivt og unikt jordbrukslandskap med nær sagt alle typer vekster og flotte gårder, strandsona langs Mjøsa, spor etter eldre driftsformer, gravhauger, andre kulturminner, alléer og gårdsdammer. Åkersvika naturreservat.
Ved Vikasentret, HIAS, Atlungstad brenneri, dammen ved Hegsvold, Arstad skole og Ottestad stasjon eller Åkershagan. Bybusser kjører ulike ruter mellom Hamar og Ottestad.
Musli og Nordsveodden
Stien er skiltet fra Kirkevegen og Fokholgutua, og byr på flott utsikt over Stange Vestbygd og Mjøsa. Du går gjennom et levende og variert landbruksområde med korn-, potet- og grønnsaksdyrking, samt husdyrproduksjon.
Langs stien over Lahlum nedre, kommer du til en stor haug som fra gammelt kalles «Gjelleråsen». Her kan du ta en avstikker til toppen med en krakk, egnet til rasteplass.
Følg stien nordover inn på Fokholgutua (grusveg) mot Fokhol gård. Gården er biodynamisk drevet, og i den selvbetjente gårdsbutikken selges gårdens produksjon av grønnsaker og kjøttvarer. Av og til kan du se gårdens Ardenner-arbeidshester i aksjon ute på jordene.
Langs Fokholgutua passerer du Hoels Gartneri. Ta deg tid til en stopp her, hvor det i sesong bugner av lokalproduserte urter, blomster, frukttrær og bærbusker.
Ved Bredsvoll gård står det et infoskilt med historie om både Fokhol, Fuglhol (Hoels gartneri) og Bredsvoll.
Stien vinkler nå sør/østover og inn på en traktorveg. Følg vegen til den svinger til venstre og videre inn på sti mellom åkrene tilbake igjen til Lahlum nedre.
Raa og Ree natur- og kultursti snor seg gjennom skog og kulturlandskap i et variert og vakkert terreng. Informasjonsskiltene underveis, forteller om alt fra livet i dammer til hule eiketrær, geologi, gårdsnavn, sagnet om nøkken, revehi eller myrlik fra jernalderen.
Du kan starte ved Balberg, som er en husmannsplass under Store Ree. Husmannsplassen er restaurert av Geno; et samvirkeforetak eid av cirka 8000 norske melkebønder. Det er også et avlsselskap som distribuerer semin og embryo fra storfe nasjonalt og internasjonalt. Produksjonen foregår på Store Ree.
Følg stien innover skogen fra Balberg. På toppen av Skjørbakkenken kan du skue utover mot kirken og over til Toten. Her er det to rasteplasser, og parkeringsplass. Den første rasteplassen har informasjonsskilt om geologien i området. Den neste er ved Ekebergveien, hvor du kommer inn på pilegrimsleden. I middelalderen var det trolig her pilegrimene stanset for å nyte synet mot det åpne landskapet og kirkespirene. Stedet ble kalt Feginsbrekka, eller “Gledesbakken”. (https://pilegrimsleden.no/interessepunkter/stange-vestbygd)
Nede i bakken følger du stien sørvestover inn i edelløvskogen og forbi en salamanderdam. Etter hvert kommer du inn på grusvei, som du følger sørover til en tømmervelteplass, hvor det også er mulig å parkere. Stien går vestover, forbi husmannsplassen Raasvea og ned bratte bakker mot Rønningen. Ved rasteplassen er en informasjonstavle om funn av myrlik fra yngre jernalder. Her var det også tidligere en liten husmannsplass. Følg merkingen gjennom skogen til en gapahuk og utedo ved Raadammen. Her er det et rikt dyre- og planteliv med bl.a. store og små salamandere. Den merkede stien går langs åkerkanten videre mot Raa Søndre, tilbake til Ekebergveien. Følg stien østover til skillet mellom to åkere. Her kan du kan lese om ulike gardsnavn, og opphavet til disse. Vel oppe i skogen igjen, kommer du til en ny rasteplass og en av fylkets største hule eiker. Stien snor seg videre gjennom skogen tilbake til Balberg.
Fin runde for de fleste gående. Terrenget er noe ulendt terreng og karakteriseres som middels vanskelig.
Variert og fin sti, med mange informasjonsskilt underveis.
Husmannsplassen Balberg på Store Ree.
Toppen av Skjørbakken, på vestsiden av Ekebergveien før skogen.
Balberg, Skjørbakken, Rønningen, og Raadammen.
Parker på tømmervelteplassen vest for Ihle på Såstadveien. Turstien starter her, og er merket med blå merker innover skogen. Her leder stien deg sørover gjennom ungskog. Langs stien ligger gamle gravhauger (synes som lave koller i terrenget). De er ikke lette å se, men grunneier har kappet trær høyt rundt disse kulturminnene slik at de blir ivaretatt.
Stien svinger opp mot bygdeborgen på Ihleberget. Det er satt opp informasjonsskilt, som beskriver historien. Bygdeborgen består av en 331 meter lang mur, som omringer to mindre koller. Bygdeborgen er ikke arkeologisk utgravd, men den er tolket som et forsvarsanlegg for gårdene i nærheten i bronse- og jernalderen.
Fin tur i enkelt skogsterreng.
Frodig skogsområde, gravhauger og bygdeborger.
Anvist plass på tømmervelteplass vest for Ihle ved Såstadvegen.
Sotenrunden er en vandring gjennom Stanges historie, fra folkevandringstiden til nyere tid. Fra parkeringsplassen i Gjøvika går det sti nordover mot Hammerstadmarka. Langs stien finnes tufter fra et campingområde fra 50-tallet og husmannsplassen Bådalen. Du kommer til Sotenberget med bygdeborg på 65 daa og ni tydelige gravrøyser.
Dette er en fin runde. Stien er tidvis noe smal og i ulendt terreng, men er godt skiltet. Det er fint å raste vest for Bådalen, ved en rullesten-strand eller på Sotenodden med utsikt mot Mjøsa.
Sotenberget med bygdeborg gravrøyser, og husmannsplassen Bådalen.
Parkering ved Grevskapveien, hvor stien går inn mot Gjøvikodden, og ved Gjøvika.
Turen går i vakre omgivelser langs Mjøsa og i Rotlia naturreservat. Du kan starte ved Gjøvika og gå sørover. En liten avstikker til Vethammerodden er godt skiltet. Her står minnesmerket over Halifax-flyet, som styrtet under 2. verdenskrig.
Stien fortsetter til gården Vethammer, og opp lia til husmannsplassen Vethammersbakken. Her har du flott utsikt mot Mjøsa. Følg stien videre sørover. Du passerer to gamle kvartsgruver på nedsiden av stien, før du kommer inn i Rotlia naturreservat. Stedet har regionens beste klima og fin utsikt. I edelløvskogbeltet vokser alm, ask, hassel, linn, lønn, eik, svartor, gråor og hegg. Cirka 220 plantearter er påvist her.
Nå kan du velge å gå videre sørover mot Sørstua. Det også mulig å ta en avstikker mot Sutterhella (to kilometer fra Rotlia til Sutterhella). Du kan også gå på merket sti mot Port Arthur og nordøstover mot Komatt og Store Ree.
Vil du returnere til Gjøvika, er det også fint å gå den smale grusveien tilbake langs Mjøsa. Hamar og Hedemarken turistforening har merket stiene, og mer informasjon finner du på Ut.no.
Variert terreng og middels vanskelig. Det er bratt opp fra Vethammer til Vethammersbakken. Ellers lett terreng.
Flott område med sti som går langs Mjøsa og i skogen. Krigsminnesmerke på Vethammersodden etter et flystyrt under 2. Verdenskrig, husmannsplassen Vethammersbakken, Kvartsgruver og Rotlia naturreservat.
Gjøvika.
Øst for det vide kulturlandskapet, ligger skogene. Her har Hamar og Hedemarken Turistforening merket stier og satt opp informasjonsskilt. Stiene går blant annet forbi tufter fra fraflyttede husmannsplasser. På mange av plassene er det satt opp informasjonstavler.
Det er mange runder å velge mellom både når det gjelder lengde og vanskelighetsgrad. De fleste turene er enkle eller middels enkle, og passer for deg som har grunnleggende turferdigheter og er i normal fysisk form. For nærmere beskrivelse av turene, kan du laste ned appen UT.no. Her er turene godt beskrevet og du finner også tips til parkering.
Lett å gå langs gardsveger, stier, åkerkanter, gang- og sykkelveger. Det frodige jord- og kulturlandskapet – preget av åker, hamnehager, skogholt ogstranda langs Mjøsa – er i nasjonal sammenheng, som en del av Stange vestbygd,registrert som et spesielt verdifullt kulturlandskapsområde.
Blant annet Våletjernet naturreservat, kulturminner i Vålemyra, ned-lagte boplasser, Russerhula, spor etter eldre driftsformer og Norsk motorhistoriskmuseum. Informasjonstavler ved Navneberget og langs stiene.
Ved Stangehallen (stien starter ca 300 m sør for parkering), Stenhaugog Maurdalen.
Pilegrimer på vei nordover mot Nidaros, så landskapet i Stange Vestbygd åpenbare seg når de kom ut fra skogen sør i bygda. For pilegrimene i middelalderen, var det stort å komme ut av ødeskogenes farer til den rike kirkebygda. Der de stanset for å nyte synet, ble kalt Feginsbrekka, eller “Gledesbakken”. Pilegrimsvandringene oppsto som fenomen etter Olav den helliges død i 1030 og fortsatte gjennom middelalderen til reformasjonen kom i 1537. Nå er pilegrimsveiene til Nidaros blitt merket på nytt, og stadig flere pilegrimer vandrer gjennom Stange Vestbygd på vei nordover hver sommer.
Pilegrimsleden følger Ekebergveien, Almgutua og forbi Stange kirke. Kirken fra 1200-tallet, var et viktig stoppested for pilegrimer i middelalderen. Leden følger Vestbygdvegen mot Hamar hvor du finner det regionale pilegrimssenteret. Det finnes flere pilegrimsherberge i Stange Vestbygd.
Harriet Backer foreviget altergangen i sitt kjente maleri “Altergang i Stange kirke” fra 1903.
10 turer i Stange er et turtilbud til alle som vil komme i bedre form, få en bedre helse og fine naturopplevelser. Vi fortsetter med kvittering i mobilappen DNT SjekkUT, som registrerer ditt postnærvær elektronisk, når du er 50 meter fra posten. Kvittering kan også skje på tradisjonelt vis med klippetangen. Ta gjerne med familie eller venner og bli bedre kjent med Stange kommunes turmål!
Dette er et samarbeid mellom Stange kommune og Hamar og Hedemarken Turistforening, Stange krets.
Finn relevante aktører